Rappere, pass på språket

2pac

Selv om utgangspunktet for rappen var gatespråket til svarte amerikanere, har hiphop som sjanger utviklet seg videre i andre land og på andre språk. Nå er det ikke lenger sånn at norske rappere føler at de må synge på engelsk. Slincraze rapper på samisk, Joddski bruker nordlandsk og Side brok Ørsta-dialekt.

Noen kritiserer imidlertid det språket rapperne bruker. En vanlig anklage er at språket til rapperne er sexistisk og undertrykker kvinner og kanskje særlig unge jenter. Hele kulturen rundt hiphop får til tider skylden for at jenter ikke kan hevde seg hverken innenfor sjangeren eller i musikkverdenen mer generelt. Noen går også så langt som å si at negative stereotyper i rappen er med på å holde jentene nede og føre til at likestilling ikke får noe ordentlig gjennombrudd ute i gatene. Det har ofte vært slik at rappere har omtalt jenter som bruksgjenstander, som bitches og hos som kan brukes og kastes og bare er nyttige som seksuelle objekter. På den annen side har det også vært mange kvinnelige rappere som har gjort det bra den siste tiden, som for eksempel Nicki Minaj. Det viser at hiphop også kan være for jenter.

En annen type språkkritikk som rapmiljøet har vært utsatt for er at det er for mye banning og for mye forherligelse av vold, kriminalitet, narkotika, våpen og materialisme i låtene. Det er ikke til å komme forbi at rappen oppsto i 1970- og 1980-tallets storbyer i USA, og på den tiden var disse byene, særlig de svarte nabolagene, ekstremt voldelige steder som formelig druknet i narkotika. Årsaken til at rappere alltid skal “tøffe seg” finnes i denne historiske bakgrunnen, fordi band som Public Enemy og NWA kom fra en voldelig virkelighet der politiet var fienden og de eneste vennene man hadde gjerne var medlemmene i samme gjeng. Problemet i dag er at mange viderefører den stygge språkbruken uten å ha røtter i en slik situasjon.